Den norske oljemafiaen
Av Anders C. Sørby
- -Vi liker å tro at ingenting ondt skjer i lille uskyldige Norge, men realiteten er noe helt annet. Vår kjære søte oljebransje gir oss mat på bordet og fyller opp statskassa, forteller vi oss selv, men graver man under overflaten forsvinner idyllen. Dette er ikke en “konspirasjon”, men business-as-usual og Norges største livsløgn. Det er heller ikke ment som et angrep på oljearbeidere. Dette er rett og slett en oversikt over alle skitne triks som stat og oljebransjen bruker for å beskytte sine interesser med paralleller til mafiavirksomhet. Dette er tilstede på både høyre- og venstresiden.
Bestillingsrapporter fra oljelobbyen påstår norsk olje er bra for klimaet og ignorerte rapporter fra uavhengige forskere plukker argumentene fra hverandre.
Vi har media som tilsynelatende favoriserer oljebransjen og gir dem en urettmessig redaksjonell innflytelse og universiteter med sponsoravtale med munnkurv. I forbindelse med kritikk av Rosebank-feltet fikk Equinor lov til å kommentere under og fortsette løgnene uten at innleggsforfatteren fikk lov til å lese det og komme med tilsvar i ettertid. På Debatten på NRK har det ikke vært en eneste reell klima- og oljedebatt siden valget i 2021. Hvorfor skal man ikke få slippe til med en rettferdig og faktabasert debatt om det viktigste klimaspørsmålet: stans i oljeletinga?
Sportsvasking, kulturvasking og veldedighetsvasking et diktatur verdig, som også kan skrives av på skatten blir flittig brukt. Det hjelper ikke mye å gi noen millioner til nødhjelp når man investerer milliarder i forurensing som kommer til å gjøre alt verre for dem. Veldedighetsvasking er en kjent mafiateknikk. Equinor prøver rett og slett å kjøpe seg et godt rykte, mens de ignorerer menneskerettighetene og de dødelige konsekvensene av klimakrisa de aktivt jobber for å forverre og tjene på.
Oljebransjen gjemmer seg bak grønnvasking, tomme løfter, utilstrekkelige omstillingsplaner og skremselspropaganda om ufravikelig oljeavhengighet. Men er i realiteten kraftig subsidiert.
Karbonfangst og lagring (CCS) har heller ikke fungert og det er teknisk usannsynlig at det vil klares på en skalerbar måte. Det har vært en tiårlang svindel. Og blått hydrogen viser seg å være verre enn kull på grunn av hydrogenlekkasjer. Man kan ikke stole på fossilbransjen ett sekund.
Tette bånd mellom staten og Equinor og påfølgende oljefavorisering hindrer omstilling og er negativt for resten av næringslivet og innovasjon.Vi har i praksis en slags oljeplanøkonomi.
I realiteten viser empiriske studier at en omstilling til ren energi vil være mer lønnsom og bedre for utvikling enn et fossilt too-little-too-late-scenario, som vi er på vei mot nå. Vi har all teknologien vi trenger for å omstille oss, til og med kjernekraft burde inkluderes. Forsikringsbransjen advarer også om at klimakrisen vil minst halvere økonomien og slutter flere steder å gi forsikring.
Klimasøksmålet, tross mange tilbakeslag, kom fram til at staten må vurdere klimaeffekten av eksporterte utslipp ved alle nye utbygginger. Det er helt nødvendig å stoppe fossilutvidelsen for å nå klimamålene. Derfor er det godt grunnlag for det nye klimasøksmålet om at nye utbygginger bryter grunnloven § 112 og menneskerettighetene.
Korrupte, ulønnsomme og skruppelløse utenlandsprosjekter som bryter menneskerettigheter, gjør enorm naturskade, støtter terrorregimer og forgifter befolkningen er tydeligvis ikke noe som plager den norske staten. Fracking er så skadelig at det er forbudt i Europa.
Fossilbransjens operasjoner og utvidelsesplaner bør med rette kalles en forbrytelse mot menneskeheten og naturen og et massemord. At klimaaktivister blir mer disruptive er naturlig. Konsekvensene for matproduksjon har til nå blitt kraftig undervurdert. Kanskje er det nødvendig med et søksmål mot oljebransjen slik California nå gjør?
Klimafornekterpartiet INPs fremvekst viser at de store partiene ikke lenger kan regne med klimafornekterstemmene. Og siden klimapolitikken i Norge i praksis er mer eller mindre klimafornekterpolitikk vil kanskje dette være den nødvendige polariseringen for å få til handling.
Alternativet er å stoppe oljeletinga, bli med i The Fossil Fuel Non-Proliferation Treaty, sørge for en rettferdig omstilling for oljearbeidere og investere i det grønne skiftet. Dette er både økonomisk fornuftig og nødvendig. Vi må også restaurere og ta vare på natur og økosystemer. Storskala ødeleggelse av økosystemer, ecocide, må gjøres straffbart. Vi kommer ikke til å løse klima og naturkrisa med enda flere naturødeleggelser, havbunnsmineraler og forurensende jordbruk. Vi trenger en sirkulær økonomi basert på velferd ikke evig sløsingsvekst, som får oss tilbake innenfor planetens tålegrenser. Vi kan klare alt dette og fortsatt ha gode liv og teknologisk utvikling - det er faktisk en forutsetning.