Forbruket må sirkles inn og regenereres

Av Anders C. Sørby

- 5 minutes read - 967 words

En essensiell del av løsningen på klima og naturkrisen, beredskap, sentralisering, globalisering og generell rovdrift på mennesker og natur er sirkulærøkonomien. Fornybar energi, elektrifisering og utslippskutt kan ikke løse det fundamentale problemet med overforbruk. Problemet på kloden er ikke at vi mangler ressurser, men at vi bruker det vi har så ineffektivt og irrasjonelt. Dette fører til høyere utslipp, større naturødeleggelser, mer forurensning, mer ulikhet, hardere press på naturressurser og vekst og dårligere velferd.

Vi trenger pant på alt. Alt avfall har verdi og konseptet søppel hører hjemme på skraphaugen. Plast, metaller, glass, treverk, tekstiler, elektronikk og mye mer burde gå inn i et pantesystem. Panten må også være såpass høy at man i praksis kan leve av å samle inn avfall og at incentivet blir høyere. Panten i seg selv kan bli finansiert av en avgift som man betaler når man kjøper slike materialer og som man får utbetalt igjen når man returnerer materialene.

Her spiller også kvalitet en stor rolle. Trenger man å bryte materialene helt ned for å resirkulere dem eller kan man ta dem i bruk mer som de er? Enhver omdanningsprosess koster energi og gjør også at man ender også opp med mindre materiale enn man startet med. Urenheter og forurensning av materialene kan gjøre resirkuleringen mer kostbar og kan ødelegge materialet. Overgang til materialer og teknikker som gjør det lettere å resirkulere og gjenbruke er derfor nødvendig.

Regenerativitet, naturens evne til å vokse, helbrede og omsette ressurser representerer godt det enorme uutnyttede potensialet i menneskets industrielle “bruk og kast” forbrukssamfunn. Man kan i praksis si at regenerativitet er definisjonen på liv kontra det døde. Fra en fysikers perspektiv er levende materie, kontra død materie, det som klarer å motsette seg utligning med omgivelsene. En overgang fra lav entropisk tilstand til høy entropisk tilstand, som i prinsippet er uunngåelig i lengden ifølge termodynamikkens 2. lov, men som liv i prinsippet gjør den beste jobben i å unngå. Entropi kan ses på som informasjonsinnholdet i et system, men også hvor langt unna det er likevekt.

Man kan til en viss grad si at den eneste reelle ressursen som man kan bruke opp i universet er lav entropi siden mengden energi i universet er konstant. Ved Big bang, starten av universet, var entropien svært lav og det er denne ressursen som vi vil forbruke av frem til universet når sin høyeste tilstand entropi i form av kaos, informasjon, formløshet og utligning. Dette er også grunnen til at det ikke finnes noen evighetsmaskiner og at det ikke er mulig å resirkulere noe helt perfekt.

Sirkulærøkonomi handler derfor også om å lage små effektive sirkler. Jo mindre energikrevende resirkulering og kvalitetstap jo bedre. Derfor trenger vi også å reparere, dele på, skaffe reservedeler og oppgradere tingene våre. Når alle ressurser er verdsatt vil det ideelt alltid lønne seg å bruke dem bærekraftig, skånsomt, effektivt og fornuftig.

Tar man elektronikk eller andre komplekse ting til reparasjon kan man ofte få en regning så stor og så mye bryderi i å hevde garanti at det kan føles mer som en byrde. Det er tross alt mange som tjener på bruk-og-kast-samfunnet. I tillegg har man planlagt forelding som går ut på å lage produkter kortere levetid enn de kunne hatt fordi man ønsker stimulere til høyere forbruk. Dette burde for all del forbys, men man skal ikke undervurdere utfordringene med å skape lønnsomme forretningsmodeller i sirkulærøkonomien. Hvordan kan man få produsentene til å jobbe for lengre holdbarhet og mindre forbruk? Gjenbruk og reparasjon kan gjøres attraktivt ved å gjenvinne den personlige affeksjonsforholdet til tingene våre.

Vi trenger å styrke reparatørenes rolle, kapasitet, kapabilitet og friere tilgang til reservedeler og manualer. Å fjerne moms på dette er en god start. Et annet problem ved å gjøre reparasjon billig og tilgjengelig er at man ofte er begrenset av patenter og intellektuelle rettigheter. Det gjør at produsentene kan bygge svindyre reparasjonsmonopoler og hindre folk fra å reparere ting selv. Retten til å reparere uten dyre merketjenester må lovfestes. Det innebærer at man har tilgang til nødvendig dokumentasjon og programvarefrihet slik at man kan tilpasse, oppgradere og vedlikeholde uten at den originale produsenten kan sette begrensninger. Reparasjon krever mer åpenhet. Det er også lov å håpe at 3D-printing kommer til å gjøre det mye lettere å få tilgang til reservedeler fremover.

Sirkulærrevolusjonen er like rundt hjørnet, men vi trenger en mye sterkere politisk satsning på dette. Lovverk, avgifter og skatt må tilpasses slik at sirkularitet lønner seg for alle. Norge trenger en helhetelig sirkulærstrategi som sørger for å implementere sirkulære prinsipper på alle områder i samfunnet slik at dette blir attraktivt og praktisk for næringsliv og forbrukere.

Produksjon og salgssektoren vil måtte slankes når det direkte forbruket går ned. Dette har både fordeler og ulemper. På den ene siden blir man mindre avhengig av import, store forurensende fabrikker og underbetalte arbeidere. Generelt vil sirkulærøkonomi ha en desentraliserende effekt og kunne skape tettere lokalsamfunn med flere arbeidsplasser. Det vil også bli billigere å leve siden forbruket for å ha en levestandard tilsvarende det vi har nå eller lavere vil bli mye lavere.

På den andre siden kan en sirkulærøkonomi føre til at det blir mindre arbeidsplasser siden ressursproduktiviteten blir såpass høy. Det kan også bli mindre behov for industri og fabrikkarbeidere og tjenester som er knyttet til bruk-og-kast-systemet. For mange store etablerte bedrifter og forretninger kan sirkulærøkonomien sammen med andre trender komme som en flodbølge som tar knekken på lønnsomheten i forretningsmodellene deres.

Å være stor med dyre fabrikker og utsalgssteder er ingen fordel når forbruket går ned. Bedrifter og politikere burde allerede nå ruste seg for en verden der forretningsmodellene vi er vant med ikke lenger er lønnsomme. I prinsippet kan aldri en lineær modell konkurrere med en sirkulær modell. Men den sirkulære trenger mye infrastruktur og etablerte aktører før den er velfungerende.